Denne uken er det Akupunkturens uke i de nordiske landene. I år har vi fokus på stress og utbrenthet. Man kan bruke mange ord for å beskrive dette temaet, stresshormon, sympatisk nevesystem, yin/yang og mye annet. For å skape forandring i tankemønster og levesett er det viktig å skape forståelse for sammenhenger mellom egen kropp, tanker og liv.
Stress er på mange måter et oppbrukt ord. Det har blitt så vanlig å leve med stress at vi til dels slutter å reflektere over hva det gjør med oss. Mange lever lange perioder med svært høyt stressnivå.
Østlig medisin og filosofi er fundamentert på den gyldne middelvei, det å finne balansen nettopp mellom aktivitet og hvile. Det er da heller ikke rart at mange opplever god nytte av akupunktur, yoga, meditasjon og mindfullness for å styrke denne balansen og minske stressymptomene sine.
Lista er lang over symptom og tilstander som blir knytta til stress. Det kan manifestere seg som blant anna kvalme, hodepine, migrene, mageplager, diffuse smerter, smerter i muskel-skjelettsystemet, dårlig søvn, depresjon, irritasjon, nedsatt hukommelse og konsentrasjon.
Kinesisk medisin er først og fremst fundert på tanken om forebygging av sykdom og kultivering av helsa vår, å gjøre det vi kan for å holde oss i balanse og være friske.
De fleste har hørt uttrykkene yin og yang, kanskje litt diffust, men jeg skal gjøre det enkelt: Yang er all aktivitet vi kan utføre; både tanker, følelser og fysisk aktivitet. Yin er den hvile, næring og reparasjon som skal til for at vi skal utføre all aktiviteten. Kort sagt; yang er motoren og hjulene som får bilen til å bevege seg, yin er bensin, olje og vedlikeholdet som bilen trenger for å fungere.
Når vi blir utsett for stress så blir en «fight or flight» reaksjon satt i gang. Dette er en fundamental kroppslig respons som gjør oss skjerpet og i stand til å kjempe eller stikke av. Rent fysisk pumper kroppen ut stresshormon som direkte gir fysiske utslag; pupillene utvider seg, blodet strømmer fra indre organ og til armer og bein, pusten og hjertet går raskere, oppmerksomheten blir skjerpet og smertesansen går ned.
I grunnen ganske flott når en har 1000 jern i ilden! At evnen til rasjonell tenking går ned og at vi øker sjansen for overreaksjon på omverdenen er kanskje ikke like morsomt å vedkjenne seg, men kanskje noe mange kjenner seg igjen i?
Her ruser vi altså bilen, og gasspedalen går rett ned. Vi aktiviserer enormt med yang, og for å kunne fortsette med det så må yin henge med og sørge for at bensin, olje og vedlikehold er på topp. Vi er biologisk godt utviklet for nettopp å klare dette, men i korte perioder.
Denne responsen er årsaken til at menneskeheten har overlevd. Den er årsaken til at vi klarte å springe fra bjørnen som lusket utenfor hulen vår for mange tusener av år siden. Men fra å være noe som var livreddende, har denne responsen blitt en trussel for oss.
Historisk så fikk vi den store utfordringen da elektrisiteten kom. Da kunne vi plutselig styre døgnet vårt mer, og ikke minst holde på lyset langt ut i de mørke timene. Lyset er yang og øker vår aktivitet, yin og ro kom under press. Denne overgangen til elektrisitet gikk nok i grunnen bra. Folk hadde i de tider harde fysiske yrker og måtte nok finne sengen rimelig tidlig likevel, i allefall til hverdags. Utviklingen har deretter vært enorm og det vi ser i dag er et samfunn som nesten alltid er våkent og på. Sosiale medier er siste skuddet på stammen og der kan du absolutt være påkoblet hele tiden. Facebook, «Insta» og alle de andre sover aldri.
Alt dette setter vår indre balanse mellom aktivitet og ro, yang og yin, under et enormt press. Vi skviser den tiden kroppen og sinnet vårt skulle ha til reparasjon, smøring, næring og bearbeidelse. Kroppen må si ifra om at den sliter med å klare dette rotteracet, og symptomene kommer.
I kinesisk medisin sier vi at vi har tre kontoer; en Arvekonto fra våre foreldre, vår genetiske arv. Den er helt individuell og noen av oss har vunnet i Lotto og fått utdelt mye bra her, ikke minst evnen til å yte mye over lang tid. Andre har ikke fått så sterk arv og drar lettere på seg sykdom og belastninger. De fleste av oss ligger en plass midt i mellom. Det er lite vi kan gjøre med denne kontoen, annet enn å forvalte den best mulig.
Den neste kontoen vår er Sparekontoen. Det er kontoen som du kan lagre energi og overskudd i når livet går på skinner og du har sjanse å lade batteriene. Den siste kontoen er Dagskontoen vår. Den blir bestemt av mat og drikke du tar inn, hvor godt du fordøyer dette, hvor godt du puster og hva du gjør den dagen (og natten).
Dersom du over lang tid har en hverdag som tar mer enn den gir så blir dagskontoen din for liten. Du må hente på sparekontoen for å klare dagen. Ikke noe galt i det, så lenge den blir fylt opp og samspillet mellom kontoene går fint – balanse i regnskapet. Problemet er når du hele tiden må ned å hente på denne kontoen. Når du presser maskineriet ditt, har klampen i bunn og alltid er i «Fight or Flight-modus».
Da må du til slutt ned på arvekontoen din. Kineserene sier at den inneholder vår grunnleggende energi som vi skal fordele jevnt og trutt utover et langt liv og som absolutt er høyest når vi er små. Den kontoen kan vi ikke fylle opp. Brukt er brukt.
Fortsetter vi da med full speed så kan kroppen utvikle alvorligere sykdom som en kraftig motrespons til livet vi fører. Jeg jobber mye med å få pasientene mine til tenke etter denne modellen for se hva som har skjedd, og ikke minst se hvilke grep som kan gjøres.
Her jobber vi i team for å rydde opp. I tillegg til den kunnskap og innsikt kinesisk filosofi gir så er akupunktur et sterkt verktøy for å hjelpe pasienten tilbake i «balanse».
Målet med akupunktur er å redusere stresshormona i blodet, få beredskapsreaksjonen i kroppen til å gå ned, pusten dyp og pulsen rolig. Mange pasienter opplever at søvnen bedrer seg og at de klarer å kjenne på en indre ro, noe som slett ikke er enkelt for en stresset pasient i utgangspunktet.
Ei slik behandlingsserie er alltid individuelt lagt opp, etter hva som er utfordringene, symptoma og situasjonen til pasienten.
Meg, Akupunktør Vigdis Blindheim, finner du på nemus.no/trondheim, mer om akupunktur på Akupunkturforeningens side akupunktur.no